XXXVI:65783820809 Kung av Italien Bernhard I "Karolinger"
Lydkung av Italien 812-14, Kung av Italien 814-17/Lombards.
| Far: | XXXVII:131567641617 Lydkung av Italien Pippin "Karolinger" (~763 - 810) | |||
|---|---|---|---|---|
| Mor: | XXXVII:131567641618 Bertha de Toulouse (777 - ) | |||
| Född: | omkring 797 St.Ambrosius, Milan , Italy | |
|---|---|---|
| Död: | 818-08-17 St. Amrosius, Mailand |
Familj med XXXVI:65783820810 Kunigunda Cunegonde (~797 - 835)
| Vigsel: | 813 |
|---|
| Barn: |
|---|
| XXXV:32891910405 Pepin II av Peronne "Karolinger" (817 - 850) |
| Noteringar |
|---|
| Konge av Italia 810 - 817. Etter farens død i 810 ble Bernhard av sin bestefar, Karl 'den Store', satt til konge og kronet i september 813. Senere følte han seg forurettet ved den ordning av rikets forhold som hans onkel, Ludvig 'den Fromme', innførte i desember 817, og som gjorde Lothar til medkeiser. Til tross for keiser Ludvigs umåtelige bigotteri, anvendte han flere ganger den grusomme bysantiske straffen å berøve sine motstandere synet. Til og med sin egen unge brorsønn, Bernhard, behandlet han slik, da han hadde latt seg forlede av sine rådgivere til å gjøre opprør. Og det skjedde til og med etter at den ulykkelige hadde oppgitt sitt forsett og frivillig hadde innfunnet seg hos sin onkel i Chalons-sur-Saone, kastet seg for hans føtter og bekjent sin skyld. To dager senere døde han. Denne grusomheten mot den folkekjære unge fyrsten på grunn av en forbrytelse som han hadde begått i ungdommelig ubetenksomhet, vakte alminnelig harme. Senere angret imidlertid keiseren det han hadde gjort, benådet alle som hadde deltatt i opprøret mot ham og gjorde offentlig kirkebot. (Källa: Tore Nygaard, Linköping) Föräldrar till Pippin, greve av Vermandois, var Bernhard född 797, död 818, kung av Italien och hans hustru Kunigunda. Bernhards föräldrar var Pippin, kung av Italien, född 773, död 810, hustrun okänd. (Källa: Directory of Royal Genealogical Data, Hull, England) Etter farens død i 810 ble Bernhard av sin bestefar, Karl , satt til konge og kronet i september 813. Senere følte han seg forurettet ved den ordning av rikets forhold som hans onkel, Ludvig , innførte i desember 817, og som gjorde Lothar til medkeiser. Til tross for keiser Ludvigs umåtelige bigotteri, anvendte han flere ganger den grusomme bysantiske straffen å berøve sine motstandere synet. Til og med sin egen unge brorsønn, Bernhard, behandlet han slik, da han hadde latt seg forlede av sine rådgivere til å gjøre opprør. Og det skjedde til og med etter at den ulykkelige hadde oppgitt sitt forsett og frivillig hadde innfunnet seg hos sin onkel i Chalons-sur-Saone, kastet seg for hans føtter og bekjent sin skyld. To dager senere døde han. Denne grusomheten mot den folkekjære unge fyrsten på grunn av en forbrytelse som han hadde begått i ungdommelig ubetenksomhet, vakte alminnelig harme. Senere angret imidlertid keiseren det han hadde gjort, benådet alle som hadde deltatt i opprøret mot ham og gjorde offentlig kirkebot. |
<< Startsida
Skapad av MinSläkt 3.4, Programmet tillhör: Jörgen Bruzell